En seier for det ukrainske folket


Juryene dømte dem ned, men Europa tok ansvar. Det måtte bli ukrainsk seier i år.

Kalush Orchestra med trofeet på scenen etter seieren.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Noen som fortsatt vil hevde at Eurovision ikke er en arena for europeisk storpolitikk? Aldri mer etter årets finale. Selv om juryene kun plasserte dem på en fjerdeplass, tok folket ansvar og løftet Kalush Orchestra til topps i konkurransen.

Aldri tidligere har et land fått så mange stemmer av det europeiske folket i en Eurovision-finale.

Ukraina hadde nok ikke blitt årets vinner uten Russlands invasjon av hjemlandet i februar, så ærlige kan vi være. Folk-hiphop-låten «Stefania» er ikke sterk. Likevel blir sluttresultatet det eneste riktige.

Noen ganger må følelsene telle mer enn kvaliteten.

Les også

Folkefavoritten gjorde rent bord i Eurovision: – Denne seieren er for alle ukrainere

En samlende konkurranse

For: Det er kanskje ikke så lett å se og huske på bak alt av glitter, glamour, spektakulære kostymer, utkledde fans og musikk fra balladerolige Island til hysteriske Moldovas «turbo-folk».

Men Eurovision Song Contest ble i sin tid etablert for å bruke musikk til å samle et herjet og delt Europa ikke lenge etter andre verdenskrig. Denne grunntanken har stått fast for konkurransen siden 1956. Lørdag kveld ble den gjort levende igjen, da et felles Europa samlet seg rundt Ukraina og Kalush Orchestra som vinner.

Å se bandets elleville reaksjon og glede da resultatet ble klart, var like rørende som kraftfullt. Dette betydde noe mer enn bare seieren i Torino. Det er ikke påtatt når frontmann Oleh Psiuk på scenen roper at «dette er for alle ukrainere».

Det er sterkt.

Les også

TikTok-sensasjonen som kan «stjele» Eurovision

Gi freden en sjanse

Den store finalekvelden i Torino startet med allsang og klapping til John Lennons «Give peace a chance». Dét er så politisk som arrangøren EBU tillater seg selv å være, men var likevel et klart statement i et slikt show, som potensielt kan nå godt over 150 millioner seere verden over.

Selv om støtten og ytringene var få videre gjennom finalen, satte åpningen tonen for hvordan kvelden måtte ende.

Et land og band som knapt fikk oppmerksomhet i den heksegryten som en finale i Eurovision er, var norske Subwoolfer. Jeg er ikke overrasket, det ble for mye tull og lite substans.

Som forventet fikk de gule, maskekledde herrene altfor få stemmer fra de 40 deltagerlandenes juryer. Norge ble bare nummer 17 hos juryene. Selv om Subwoolfer etterpå fikk godt med stemmer fra folket, holdt ikke det til å nå opp i denne sammenhengen.

For tredje finale på rad, etter forsøkene med Keiino og Tix, blir altså ikke det norske bidraget godt nok likt av de europeiske juryene.

Les også

Eurovision-finalen: Blir dette en kveld å feire i Ukraina?

Inn med juryer i MGP

Siden man naturligvis er med i slike konkurranser for å vinne, også NRK, må dette få konsekvenser. Kan dette skje år etter år fordi det norske bidraget velges ut etter kun folkestemmer, og ingen juryer, i den norske finalen i Melodi Grand Prix? Det er selvfølgelig vanskelig å fastslå sikkert, men jeg har sagt det før og gjentar det igjen:

Det vil være lurt å konkurrere på samme måte i norske MGP som i internasjonale Eurovision. Altså med fagjuryer og folkestemmer som teller 50/50 når vinneren kåres.

Men akkurat i år hadde vi ikke vunnet, uansett. Årets Eurovision gikk til det ukrainske folket.



Source link

Leave a Comment